Strategi Oslo Børs VPS

Konsernet Oslo Børs VPS omfatter Oslo Børs VPS Holding ASA, Oslo Børs ASA, Verdipapirsentralen ASA og Oslo Market Solutions AS.

Oslo Børs ASA eier 100% av aksjene i NOTC AS og 97% av aksjene i Fish Pool ASA. Verdipapirsentralen ASA eier 100% av aksjene i Centevo AB.  Oslo Børs VPS Holding ASA er lokalisert i Tollbugata 2, Oslo. Med mindre annet fremgår dekker kommentarene konsernet Oslo Børs VPS.

Gjennom markedsplassene i Oslo Børs, NOTC og Fish Pool, verdipapirregisteret og oppgjørs-virksomheten i Verdipapirsentralen, samt tjenestetilbudet fra Oslo Market Solutions og Centevo tilbyr konsernet attraktive markedsplasser, oppgjørs-, register- og informasjonstjenester for finansielle instrumenter, slik at våre kunder har tilgang til et velfungerende kapitalmarked.

Hovedstrategien for konsernet i kommende strategiperiode er utarbeidet med tanke på å møte den voksende konkurransen i kjernevirksomheten, og øke inntektene fra verdiøkende tjenester.

Det legges vekt på at konsernet fortsatt skal ha en moderne og konkurransedyktig infrastruktur. Samtidig er det et mål å skape nye inntekter gjennom å tiltrekke nye kunder og bygge verdiøkende produkter og tjenester rundt kjernevirksomheten. Oslo Børs VPS-konsernet har stor grad av strategisk og økonomisk handlefrihet, og styret ser derfor positivt på muligheten som ligger i å videreutvikle virksomheten.

Konsernets hovedutfordring i de kommende årene er nye reguleringer og konkurransebildet i Europa og den påvirkning disse faktorene har på den norske verdikjeden, både når det gjelder notering, register, handel og oppgjør.

På et overordnet nivå skal konsernet oppfylle følgende mål:

  1. Vi skal tilby en lønnsom og attraktiv finansiell infrastruktur
  2. Vi skal utvikle og tilby lønnsomme verdiøkende tjenester som markedet etterspør
  3. Lokale selskaper, investorer og verdipapirforetak skal foretrekke oss
  4. Vi skal utvikle den internasjonale interessen for konsernet
    • Ledende markedsplass innen utvalgte sektorer
    • Bredt og robust distribusjonsnettverk
  5. Vi skal være en attraktiv arbeidsplass
  6. Vi skal ha fornøyde eiere

Konsernet har som mål å utvikle og bevare sin posisjon i det norske noterings- og registermarkedet, samt styrke posisjonen som hovedmarkedsplass for handel i de noterte verdipapirene. Konsernet har som mål å styrke sin posisjon internasjonalt, både med hensyn til notering av selskaper innenfor sterke sektorer og som leverandør av informasjons- og tilknyttede tjenester.

For å oppnå økt inntjening i tiden fremover er konsernet avhengig av fortsatt vekst i inntekter fra alle områder i virksomheten. De markedsmessige forholdene og konsernets inntekter vil variere over tid, men konsernet har som mål å skape grunnlag for en underliggende vekst, uavhengig av varierende markedsforhold.

Det skjer omfattende endringer i konsernets omgivelser av både teknologisk, konkurransemessig og regulatorisk art. Interessen for og bruken av verdipapirmarkedet vokser. Dette gjelder ikke minst spare- og pensjonsmarkedet. Styret har utfra dagens bilde konkludert med en organisk vekststrategi for selskapet Oslo Børs, med mål om vekst i både det norske og internasjonale markedet.  Oslo Børs skal videreføre sin strategi gjennom konsentrasjon om viktige sektorer i det norske verdipapirmarkedet, samt utvikling og salg av verdiøkende tjenester. Oslo Børs er godt posisjonert til å konkurrere i dette markedet.

Styret vil i 2018 særlig fokusere på strategien for VPS, blant annet sett i lys av de endrede rammebetingelsene med innføring av CSDR (Central Securities Depositories Regulation), og en best mulig posisjonering av selskapets videre vekst utfra dette.

Styret har også vurdert kapitalstrukturen i konsernet. I løpet av 1. halvår 2018 vil styret øke den rentebærende gjelden i Oslo Børs VPS Holding ASA med i størrelsesorden MNOK 450 (tilsvarende i størrelsesorden en ganger gjennomsnittlig EBITDA for konsernet de siste tre årene), med etterfølgende utbetaling til aksjonærene.

De største truslene i tiden fremover er at vi ikke evner å opprettholde Oslo Børs sin posisjon som hovedmarkedsplass for handel i de noterte verdipapirene, og at vi ikke evner å posisjonere VPS for den økende konkurransen innenfor verdipapirregistervirksomheten.

Konkurransen innenfor notering og handel av verdipapirer er internasjonal og har vært tiltakende det siste tiåret. Det forventes at konkurransen vil tilta innenfor oppgjør og registervirksomheten etter hvert som den europeiske sentralbanken ECBs oppgjørsplattform Target2Securities (T2S) og EUs forordning for verdipapirregistre og verdipapiroppgjørssystemer (CSDR) implementeres i Europa. Verdipapirmarkedsdirektivet MiFID II, som trådte i kraft 3. januar 2018, vil medføre lansering av nye handelsplattformer som også tilbyr handel i norske verdipapirer. Økt regulering og kompleksitet vil kunne forsterke konsentrasjonen hos noen få handels- og oppgjørsmedlemmer.

Både eksisterende og eventuelle nyopprettede CSDer i Europa vil over tid søke å tilnærme seg kunder over landegrensene. Strukturelle endringer kan skape nye større enheter på tvers av landegrenser, men store europeiske aktører har erfart at dette er utfordrende. Pan-europeiske CSDer vil på grunn av forskjeller i markedene ikke kunne utnytte sine skalafordeler fullt ut i det nordiske markedet. Derfor planlegges det for eksempel å implementere to adskilte systemer i Sverige og Finland, på tross av at det er samme eier av CSDene i de to landene. VPS har i dag en god markedsposisjon med fornøyde kunder. I et konkurranseutsatt marked vil det likevel kunne være utfordrende å opprettholde dagens markedsandel. VPS har et bredt tjenestetilbud som imøtekommer behov fra alle kundegrupper. Sammenlignet med potensielle nordiske konkurrenter har likevel VPS et lavere forretningsvolum, noe som gjør at kostnadseffektiv drift sammen med høy kvalitet er nødvendig for å kunne motvirke et eventuelt framtidig prispress.  Konsernets sterke sektor-strategi har bidratt til at VPS allerede har flere internasjonale utstedere enn CSDer det er naturlig å sammenligne seg med har. En videreføring av denne strategien, og at VPS lykkes med å implementere IT-løsninger som gjør det mulig å tiltrekke seg flere internasjonale kunder, er viktig for å opprettholde og øke forretningsvolumet.

VPS har i 2017 fortsatt moderniseringen av de produktene og tjenestene som har størst betydning for kundene i deres daglige virksomhet. Dette arbeidet vil fortsette i 2018. Modernisering og utvikling av sluttbrukerløsninger vil prioriteres, samtidig som standardisering av meldinger og funksjonalitet som er viktig for å redusere kunders kostnader vil fortsette. VPS vil parallelt rendyrke selve kjernesystemet, slik at et fremtidig prosjekt for modernisering av dette vil bli redusert i omfang og risiko. Tekniske krav som følger av ny europeisk regulering blir utviklet i eksisterende system. VPS vil arbeide med veivalg for nytt kjernesystem.

Innføring av T2S i Europa vil først bli ferdigstilt for euro-markedene i 2018, etter at Finland meldte forsinkelse. T2S vil resultere i ny konkurranse innenfor post trade-virksomheten for de markedene som er tilknyttet oppgjørssystemet. Erfaringene så langt med implementering av T2S kan tyde på at de markeder og CSDer som har besluttet å knytte seg til T2S opplever høyere kvalitet, men også høyere kostnader enn tidligere forventet. Dette kan resultere i at presset på tjenestetilbydernes marginer kan bli mindre enn tidligere antatt.  Effektene av T2S vil avhenge av hvor mange land og CSD-er utenfor eurosonen som faktisk tilknytter seg. Dette er for øyeblikket usikkert. VPS kommuniserte i 2012 at en ville avvente en tilslutning til T2S og ta opp igjen vurderingen på et senere tidspunkt. Som ledd i dette ble arbeidet i den norske NUG-en (National User Group), etter initiativ fra VPS, gjenopptatt i november 2015. Så langt har det norske markedet vist liten interesse for spørsmålet. Rapporter fra Sverige tyder på samme situasjon der. VPS arbeider parallelt med å videreutvikle sine tjenester gjennom sin Road Map, slik at de er harmonisert med resten av Europa, konkurransedyktige og attraktive.

Med unntak av Euronext’ kjøp av Irish Stock Exchange, har det i liten grad funnet sted noen konsolidering av finansiell infrastruktur i Europa. Globalt har forsøk på konsolidering de senere år blitt stoppet av aksjonærer eller nasjonale myndigheter.

Endring i europeisk regulering

Konsernet vil i tiden fremover påvirkes av endringer i rammebetingelser. EU har de siste årene intensivert arbeidet med regulering av infrastrukturen for finansielle instrumenter. De ulike initiativene påvirker Oslo Børs VPS Holding ASA i varierende grad.

EU-parlamentet og -rådet har, som ledd i arbeidet med å skape et transparent, stabilt og mer samordnet finansielt system, vedtatt revideringer av lovgivningen på verdipapirområdet.

For Oslo Børs er det særlig nytt verdipapirmarkedsdirektiv (MiFID II) med tilhørende forordninger som er mest relevant. MiFID II erstattets MiFID I (fra 2007). MiFID II gjelder hovedsakelig for verdipapirforetak og regulerte markedsplasser (såkalte handelsplasser).

Gjennom MiFID II introduseres en ny type handelsplass (OTF, Organised Trading Facility) for obligasjoner og visse andre ikke-aksje-relaterte instrumenttyper. Videre innføres det krav om at handel i visse clearede standardiserte OTC-derivater skal foregå på regulert handelsplass.

MiFID II introduserer begrensninger i adgangen for omsetning av noterte aksjer gjennom handelsplasser der ordrer ikke offentliggjøres (såkalte dark pools). Det blir innført grenser for hvor stort volum av en enkelt aksje som kan handles i dark pool over en gitt periode. Slike grenser fastsettes av den europeiske tilsynsmyndigheten ESMA og vil gjelde den samlede omsetningen innenfor EØS-området.

MiFID II øker også omfanget av reguleringen av multilaterale handelsfasiliteter (MHFer). Oslo Børs drifter MHFene Oslo Connect (for ustandardiserte derivatkontrakter) og Merkur Market (for egenkapitalinstrumenter). Videre introduserer MiFID II en ny type MHF for SMB-selskaper.

MiFID II introduserer detaljert regulering av algoritmebasert handel, herunder markedsplassenes regelverk og kontroll med slik handel. MiFID II innebærer videre økt gjennomlysning (offentliggjøring av informasjon om ordrer og handler) for aksjer, konsolidering av markedsinformasjon og økt fokus på investorbeskyttelse. For obligasjoner innebærer MiFID II innføring av regler for gjennomlysning både pre-trade og post-trade, som ikke har vært regulert i MiFID. Det er imidlertid en rekke unntaksbestemmelser som medfører at det fortsatt ikke vil være like stor grad av harmonisering mellom markedsplassene som for aksjer. Oslo Børs har tilpasset sine systemer, regler, tillatelser og organisasjon til de nye kravene som følger av MiFID II.

Det er også vedtatt endringer i rapporteringsdirektivet (periodisk finansiell rapportering og flagging). Ny norsk lovgivning er forsinket i forhold til resten av EU, der direktivet er gjennomført fra november 2015. Forslag til ny lovgivning for gjennomføring av rapporteringsdirektivet i norsk rett har blitt lagt frem ved NOU 2016:2, men lovgivningen har i hovedsak foreløpig ikke blitt vedtatt. Opphør av krav om offentliggjøring av kvartalsregnskap ble imidlertid satt i kraft fra 1. januar 2017. Oslo Børs har i den sammenheng inntatt i sin IR-anbefaling en oppfordring om publisering av kvartalsrapporter for første og tredje kvartal, i tillegg til halvårs- og årsrapporter etter lov. Videre medfører endringene i rapporteringsdirektivet at reglene om flagging utvides til å omfatte finansielle derivater og økt harmonisering av reglene om flagging mellom EØS-statene. Det vil bli innført et felles tilknytningspunkt for de såkalte OAMene (Officially Appointed Mechanism/offisielt utpekt lagringsmekanisme) i EØS hos ESMA og standardisering av rapporteringsformat. Oslo Børs drifter OAM for Norge. Dette vil medføre behov for utvikling av felles tekniske løsninger innen EØS og dermed utviklingskostnader for OAMene.

EU har også vedtatt nytt direktiv (MAD II) og forordning (MAR) vedrørende markedsmisbruk. Kun MAR er direkte relevant for Norge som EØS-stat, da MAD II gjelder straff. Formålet med MAR er å oppnå harmoniserte og effektive regler vedrørende markedsmisbruk (offentliggjøring av innsideinformasjon, forbud mot innsidehandel og markedsmanipulasjon) innenfor EØS-området. Oslo Børs er tilsynsmyndighet for noterte selskapers plikt til offentliggjøring av innsideinformasjon. Det er forventet at Oslo Børs vil kunne fortsette med denne funksjonen også etter gjennomføringen av MAR. Ny norsk lovgivning er forsinket i forhold til resten av EU, der forordningen ble gjennomført i juli 2016. Forslag til ny lovgivning for gjennomføring av MAR i norsk rett har blitt lagt frem ved NOU 2017:4, men lovgivningen har foreløpig ikke blitt vedtatt.

Ny forordning som regulerer virksomhet som verdipapirregister og verdipapiroppgjørssystem (CSDR), samt oppstiller nye regler for oppgjør av transaksjoner med finansielle instrumenter, ble vedtatt i 2014 og har trådt i kraft i EU. Hensikten med reguleringen er å sikre opprettholdelse av finansiell stabilitet, samt å effektivisere og konkurranseutsette CSD-virksomhet på tvers av landegrenser. En rekke utfyllende Kommisjonsforordninger er vedtatt, de siste ventes i løpet av 1. halvår 2018. Disse stiller omfattende krav til europeiske CSD-er både med hensyn til utforming av tekniske løsninger, styringsstrukturer og transparens i forhold til kunder, myndigheter og allmennheten.  

Eksisterende CSDer vil måtte søke om ny autorisasjon under CSDR. Europeiske CSD-er leverte søknader i september 2017, og et fåtall av disse har mottatt autorisasjon etter CSDR. For VPS’ vedkommende avhenger søknadsfristen av når CSDR blir gjennomført i norsk rett. CSDR er en av flere EU-rettsakter hvis gjennomføring i norsk rett har vært forsinket på grunn av grunnlovsmessige spørsmål. Det ventes at CSDR vil bli inntatt i EØS-avtalen i løpet av 2018. Høringsnotat med forslag til ny verdipapirregisterlov som gjennomfører CSDR i norsk rett har vært på høring og arbeid med odelstingsproposisjon pågår i Finansdepartementet. VPS forventer lovvedtak i saken i 2. kvartal 2018.

Både CSDR og T2S forventes å resultere i ny konkurranse innenfor post trade området i Europa. Så langt har en imidlertid sett begrenset effekt av dette. Det ventes at konkurransen vil komme først på rentesiden hvor en allerede kan se enkelte tegn til utvikling i konkurransen. Spesielt hva angår lån i Euro har VPS vært i konkurranse i en årrekke. Den nye konkurransen forventes å komme på lån i norske kroner. Hva gjelder egenkapitalinstrumenter så er det foreløpig så store forskjeller i de ulike EØS-landene med hensyn til blant annet selskapsrett, skatterett og markedspraksis for selskapshendelser at utstrakt konkurranse om utstederne ventes å ligge noe lenger frem i tid. Europeiske myndigheter har lansert flere initiativ for å oppnå større harmonisering, herunder revisjon av Shareholders Rights Directive (direktiv om aksjonærrettigheter). Det er imidlertid usikkert når en vil se effektene av det som er satt i gang og når varslede initiativer vil bli gjennomført.

I løpet av 2017 har ny regulering bidratt til store endringer i det norske sparemarkedet gjennom innføringen av ny regulering angående aksjesparekonto- og IPS-konto. Forslag til endringer i innskuddspensjonsloven, som vil åpne for at arbeidstaker kan samle sin pensjonskapital på én pensjonskonto (egen pensjonskonto), er et nytt myndighetsinitiativ for å legge til rette for økt sparing. Sistnevnte er på høring med høringsfrist i februar 2018. Disse initiativene fører til økt konkurranse i sparemarkedet og de ulike aktørenes digitale løsninger for distribusjon og synliggjøring av kundenes totalposisjoner står sentralt i konkurransen. Dette har også betydning for VPS. I tillegg kommer gjennomføringen av betalingstjenestedirektivet (PSD2) i norsk rett. Dette direktivet regulerer ikke verdipapirkonti, men ventes likevel å få en slik betydning for VPS’ kunder at det også kan få betydning for VPS.

Gjennomføringen av MIFID II/ MIFIR i norsk rett har først og fremst påvirket VPS’ kunder. Disse har imidlertid etterspurt løsninger fra VPS som kan bidra til at de lettere kan oppfylle sine plikter etter de nye reglene.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 22. desember 2015, i samarbeid med Finansdepartementet, på høring flere mulige alternativer for å bidra til økt åpenhet om de opplysninger som i dag fremgår av selskapenes aksjeeierbøker/aksjeeierregistre og Skatteetatens aksjonærregister. Blant forslagene inngår alternativer hvor det etableres et offentlig register med informasjon om eierskap i aksjeselskaper. Enkelte av de alternative løsningene forutsetter utlevering av informasjon fra verdipapirregistrene. Saken er fortsatt til behandling i departementet.

De nevnte endringer i rammebetingelsene har allerede resultert i endringer i en rekke av aktørenes strategier og forretningsmodeller. Det forventes at disse endringene vil fortsette i tiden fremover.

Kontakt oss

Geir Heggem

Geir Heggem

Økonomidirektør konsern og IR
+47 22 34 17 22
+47 95 23 88 11